MIa Van Veen
CU
November 7 - December 5, 2026
Please scroll down for the Norwegian version
Suddenly, the needle slipped through the fleece fabric, light as a feather. Sure, it met obstacles along the way in joining the two pieces together. But after an elegant retreat, gently sensing where to adjust and find its way through again, it continued to stitch a soon-invisible yet strong line of a seam. The moon rests like a riddle by her tree, well protected by those who guard her powers.
- Mia Van Veen
Mia Van Veen (b. 1986) is a Norwegian visual Artist based in Oslo whose practice explores the meeting point between material, force, and transformation. Working primarily with metals such as steel, copper, tin, aluminum, brass, and titanium, she approaches these rigid materials as fluid and expressive, with references to jewellery making.
Van Veen is particularly interested in the ways material can carry associations between the transformational and the solid. How metals perform as a shapeshifter, with heat and time as the most important tools. Her works engage with symbolism, scars, and material studies within metals, forming abstract compositions that suggest energy, growth, and movement. Her metal paintings with heat- treated surfaces invite for revelations and openness of the process they went through.
Van Veen holds an MA in Visual Arts from the Iceland Academy of the Arts (2017) and a BFA in Visual Arts from Emily Carr University of Art and Design in Vancouver, Canada (2015). Her work has been exhibited in Norway and internationally, including in Canada, Iceland, Italy, Lithuania, and the United States. She is represented by ISCA Gallery in Oslo and has participated in exhibitions and projects at venues including HULIAS, Untitled Miami, and Audra Festival. Her practice has been supported by grants from the Norwegian Arts Council (BKV) and the Canada Council for the Arts, and through residencies including the Banff Centre for Arts and Creativity and Studio 11 Berlin.
All works in this exhibition were produced at Jensen Mekaniske Verksted in Søndre Land.
To receive the full exhibition PDF please click here
LIST OF WORKS
THE COLD BURNING MOON
by Martine Hoff Jensen
The bulky, cold surface of Mia van Veen’s metal paintings gleams like a mirror, yet is interrupted by a rugged, meandering line burned into the steel. As light strikes the metal, new motifs emerge resembling ripples in water, light dancing across a mother-of-pearl surface, or shadows cast upon the moon. The surrounding environment, light, and movement instill the works with a shifting, dynamic life.
There is an ancient symbol that was once located in the Palazzo Barberini in Rome. It depicts a sacred moon tree. It likely remained there for several hundred years, perhaps thousands. While the oldest part of the palace dates back to the 1620s, a mithraeum—an underground temple associated with the cult of Mithras, an enigmatic religion that fascinated the Romans between the 1st and 4th centuries AD—was discovered in 1936, right next to the palace. The carving differs from other depictions of sacred moon trees, in which the moon is typically seen between the tree branches; here, the moon is tucked away inside a hidden room within an altar, and the tree is growing beside it.
The sacred moon tree symbolizes the eternal connection between celestial cycles, feminine energy, and the grounded growth of life on Earth. Historically, the moon has been linked to female intuition and cycles, while the tree symbolizes stability, growth, and deep roots in the soil. Together, they represent the balance between the earthly and the divine.
Mia van Veen’s Shrine of the Sacred Moon Tree I–IV (2026) reproduces the symbol, but cut into four parts. On each steel plate, a section of the drawing is welded using a copper-silicon wire. This technique, known as brazing, does not melt the base material; instead, it fuses the copper wire onto the surface. In alchemy, the moon is associated with silver, while copper is linked to the planet and the Italic-Roman goddess Venus, the deity of love, feminine beauty, and growing life.
Diana (2026) depicts a crescent-moon throne above a moon tree. In Italic-Roman mythology, Diana is the lunar goddess of hunting, wild animals, and childbirth. She represents that which is free, independent, and wild, and she is often portrayed with a bow in her hand and a crescent-moon crown upon her head. It is said that Diana used moonlight to guide those who had lost their way, as well as hunting dogs. Historically, she was often regarded as a threefold goddess: Diana on earth, Luna in the heavens (the moon), and Hecate in the underworld.
Feminine energy is both cool and warm, much as the moon both casts shadows and sheds light. Female intuition, power, and cycles are primordial forces with roots that run deeper than our own memory, yet they have always had to struggle to break through to the surface. If you place your hand on metal, the surface feels cold unless the sun has cast its warm rays upon it. Mia van Veen’s metal paintings have withstood temperatures of 1,000 degrees, which have left their mark.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Plutselig gled nålen gjennom fleece stoffet, lett som en fjær. Jo, det traff hindringer på veien for å koble de to delene sammen. Men etter en elegant tilbaketrekking, forsiktig og følsom mot hvor å justere for å finne sin vei gjennom igjen, fortsatte det å sy en snart usynlig, men sterk søm. Månen hviler som en gåte ved sitt tre, godt beskyttet av de som vokter kreftene hennes.
- Mia Van Veen
Mia Van Veen (f. 1986) er en Norsk billedkunstner basert i Oslo. Hennes praksis utforsker møtet mellom materiale, kraft, og transformasjon. Van Veen jobber primært med metaller som stål, kobber, tinn, messing og titan med en tilnærming til de som er flytende og ekspressive, med referanser til smykkekunst.
Hun er spesielt interessert i måtene materialer kan bære assosiasjoner mellom det som endrer seg og det solide. Hvordan metaller fremfører og oppfører seg som formskiftere, med varme og tid som de viktigste verktøyene. Arbeidene hennes beveger seg tematisk med symbolisme, arr, og material studier innenfor metallhåndverk som former abstrakte komposisjoner som snakker om energier, vekst og bevegelse. Metall maleriene hennes er behandlet med varme og oksygen som inviterer til en åpenhet om prosessen.
Van Veen har en mastergrad i billedkunst fra Iceland Academy of the Arts (2017) og en bachelorgrad i billedkunst fra Emily Carr University of Art and Design i Vancouver, Canada (2015). Arbeidene hennes har blitt vist i Norge og internasjonalt, blant annet i Canada, på Island, i Italia, Litauen og USA. Hun er representert ved ISCA Gallery i Oslo og har deltatt i utstillinger og prosjekter ved blant annet HULIAS, Untitled Miami og Audra Festival. Kunstnerskapet hennes har mottatt støtte fra Norsk kulturråd (BKV) og Canada Council for the Arts, samt gjennom kunstneropphold ved blant annet Banff Centre for Arts and Creativity og Studio 11 Berlin.
Alle verkene i denne utstillingen er produsert på Jensen Mekaniske Verksted i Søndre Land.
For å motta PDF av utstillingen, vennligst klikk her
DEN KALDE BRENNENDE MÅNEN
Martine Hoff Jensen
Den bulkete kalde flaten i Mia van Veens metallmalerier skinner som speil, men blir brutt opp av en ruglete, snirklende strek som er brent inn i stålet. Når lyset treffer metallet dannes nye motiver, som ringer i vann, spillt i perlemorens flate eller skygger over månen. Omgivelsene, lyset og bevegelsene rundt gir bildene omskiftelig liv.
Det finnes et gammelt symbol som tidligere var i Barberini-palasset i Roma. Det viser et hellig månetre. Antakelig var det der i flere hundre år, kanskje tusen. Palassets eldste del er fra 1620-tallet, men det ble i 1936 funnet et mithræum, et underjordisk tempel tilknyttet Mithras-kulten – en gåtefull religion som fascinerte romerne i århundrene mellom år 1 og 400 e.Kr., like ved palasset. Symbolrissingen skiller seg fra andre gjengivelser av hellige månetrær, hvor månen skimtes mellom treets grener. Her gjemmer månen seg inne i et skjult rom i et alter. Ved siden av alteret vokser treet.
Det hellige månetreet symboliserer den evige forbindelsen mellom himmelske sykluser, feminin energi og livets jordnære vekst på jorden. Historisk sett har månen vært knyttet til kvinnelig intuisjon og syklus, mens treet symboliserer stabilitet, vekst og dype røtter i jorden. Kombinert gjengir de balansen mellom det jordiske og det gudommelige.
Mia van Veens Shrine of the Sacred Moon Tree I–IIII (2026) gjengir dette symbolet, men delt opp i fire deler. Hver stålplate har en del av tegningen sveiset inn med en tråd avkobbersilikon. Teknikken, såkalt brazing, smelter ikke undermaterialet, men kun den overliggende kobbertråden fast i overflaten. Alkymien knytter månen til sølv, mens kobberet knyttes til planeten og den italisk-romerske gudinnen Venus, kjærlighetens, den kvinnelige skjønnhets og vekstlivets gudinne.
Diana (2026) viser en halvmånetrone over et månetre. Iitalisk-romersk mytologi er Diana månegudinnen for jakt, ville dyr og fødsler. Hun representerer det frie, selvstendige og ville, og hun er ofte avbildet med en bue i hånden og en halvmånekrone på hodet. Diana skal ha brukt månelyset til å lede bortkomne og jakthunder. Historisk ble hun gjerne omtalt som en tredelt gudinne: Diana på jorden, Luna på himmelen (månen) og Hekate i underverdenen.
Feminin energi er både kjølig og varm, slik månen både mørklegger og lyser opp. Kvinnelig intuisjon, kraft og syklus er urkrefter som har røtter dypere enn vår erindring, men som alltid har måttet kjempe for å nå gjennom overflaten. Legger du hånden på metall kjennes flaten kald. Unntaket er hvis solen har kastet sine varme stråler på overflaten. Mia van Veens metallmalerier har taklet 1000 graders varme, som har satt sine spor.